Folket bak Hareide - enn så lenge

Det er nå 10 år siden sist Norge var med i det selebre selskap. Den gang var vi overlegen i vår kvalifiseringsgruppe med Ungarn, Sveits, Aserbadjan og Finland, 20 poeng, Seks seire, to uavgjort og 0 tap. 10 år er lang tid i fotballverdenen, og ingen fra 98-laget er i dag med i troppen. I 2002 hadde Norge igjen en relativt enkel gruppe med Polen, Ukraina, Hviterussland, Wales og Armenia. Da gikk det ikke like bra; fire uavgjort, fire tap, 12-14 i målforskjell og 10 poeng var fasiten.
Hareides utvalgte var nære i 2006. Gjennomførte en grei kvallik og endte på andreplass bak Italia. I playoff mot Tsjekkia tapte vi 0-1 i begge kampene og Tsjekkia fortjent videre.
Nå skal Norge igjen prøve å kvalifisere seg, i en gruppe som ligner svært mye på den fra 2006. Å tro at Norge skal vinne en gruppe med Nederland er i beste fall urealistisk, sett i lys av lagets siste resultater og nylig historie. Island, Makedonia, Nederland og Skottland er lagene som skal beseires, og hvis man er litt realistisk så kan Norge være med å kjempe om en andreplass i gruppespillet. Men det begynner å bli en stund siden Hareides menn har skremt noen, laget fremstår mindre samspillte og dårligere motivert enn noen gang. Det finnes ingen plan over spillet, og hvis det gjør det så kommer den ikke til syne ute på banen.
Å tro at Norge skal kvalifisere seg til sluttspill i hytt og gevær er kanskje fåfengt, vi ble bortskjemt på 90-tallet med Drillos. Norge spillte en type fotball som nøytraliserte det faktum at verdens beste fotballspillere ikke har norsk pass, til glede for mange, til stor irritasjon for andre.
Hariede har fortsatt stor støtte i folket, hele 45% ifølge dagbladet, til tross for at bare 19% tror at Norge kvalifiserer seg til VM i Sør Afrika 2010. Hvor mye lenger må det ta før hylekoret fra 90-tallet innrømmer at de tok feil; at resultatene er det viktigste i fotball, ikke hvordan de kommer. Personlig ville jeg mye heller sett Norge i sluttspill med lange baller og ett lavt forsvar enn flaue forestillinger som de mot Wales og Montenegro, der både utførelsen og resultatene var dørge kjedelige.